Ka e du redd for?

Selvinnsikt.

imageJeg har veldig lenge tenkt og følt at kjærlighet har vært en tapt sak for min del. Ihvertfall så lenge jeg er syk. Kanskje muligheten for å finne “den rette”, min “sjelevenn” vil komme den dagen jeg er 100% friskmeldt. Kanskje. Da. Men ihvertfall ikke før.

For hvem vil vel være sammen med en sjukling? Hvem synes vel at en med en kronisk utmattelse er sjarmerende? Hvem er vel villig til å ha ett forhold som allerede fra første stund kan være slitsomt og krevende?

Ingen.

Har jeg tenkt.

For jeg har helt ærlig følt at jeg ikke har vært noe å være sammen med. At ingen ville komme til å kunne elske en som meg. Jada,det er like dramatisk og patetisk som det høres ut som.

Jeg har ikke tenkt sånn fordi jeg har dårlig selvtillit. Det er ikke fordi jeg ikke er en bra person. Men fordi jeg er syk.

Derfor har jeg også gjort noen dårlige valg. Jeg har valgt bort de som virkelig har elsket meg og ønsket meg alt godt, fordi jeg tenkte og følte at de fortjente bedre. Jeg var redd. Så har jeg valgt de som ikke elsket meg riktig, de som behandlet meg dårlig og ikke bare ønsket meg alt godt. Fordi jeg tenkte og følte at jeg ikke fortjente bedre. Jeg var redd.

Redd for å ikke strekke til. Redd for å ikke være bra nok. Redd for å ikke være like bra. Redd for å drukne i dårlig samvittighet. Redd for å hindre. Redd for å sinke. Være i veien. Være en byrde. Redd for å være ett problem. Redd for å såre. Redd for å bli såret.

Det var jeg redd for.

Men nå er jeg ikke redd lenger.

Jeg er verdt å bli tatt en sjanse på. Jeg er verdt å bli satset på.

Jeg er verdt det.

Han er også det.

Hilde,kjærlighets-kilde!

This entry was posted in Generelt. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>