Vindstille.

Da var siste rest av gjester dratt fra hytten og vendt nesen hjemover mot henholdsvis ulike deler av verden, Singapore og Bergen. Det er bare Oliver,min far og meg selv igjen.

Herlighet så fantastisk deilig.

Misforstå meg rett, de siste ukene har vært de beste hittil i år, regelrett ubeskrivelig fantastiske. Og denne sommeren har vært en av de desiderte beste! Hytten har vært fylt opp til listekantene med de fineste menneskene jeg kjenner, det har vært endeløst med god stemning og latter, og ikke minst kjærlighet for min del. Fra start til slutt.

Sommer 2015 ass, ett fabelaktig eventyr.

Men nå er jeg sliten.

Rettere sagt, nå er jeg ferdig.

Like ferdig som Stoltenberg da Siv Jensen ropte -Morna,Jens. Like ferdig som Tor Hushovd etter å ha krysset mållinjen i Paris. Like ferdig som Rickard Nordling i Brann. Like ferdig som Trude Dreveland burde vært i all politisk sammenheng.

Helt ferdig.

Helt tom.

Det er stille på fjorden. Det er stille på øyen. Det er stille på hytten. Ikke en lyd bortsett fra gresshoppene som knitrer, fluene som svirrer og fuglene som kvitrer.

Det er vindstille.

Men i hodet mitt er det fullstendig heavy metal festival og jeg befinner meg midt på scenen, plassert mellom to høyttalere på størrelse med kongehuset.

Sånn blir det, når stillheten omringer meg og jeg plutselig får mulighet til å høre mine egne tanker. Jeg har gått som en zombie på autopilot i ett eget vakuum univers de siste dagene. Nå skal skuldrene senkes, pusten balanseres, og alle opplevelser og inntrykk skal fordøyes.

Men aller først, skal jeg bare sove.

Vindstille søvn.

Hilde.

This entry was posted in Generelt. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>