I believe I CAN`T fly!

Som jeg skrev i det forrige innlegget så gruet jeg meg voldsomt til å sitte på flyet på vei til bryllup i syden. Jeg gruet meg VILT. Men jeg prøvde så hardt å overbevise mine to trofaste lesere om at dette kom til å gå heeeeelt fint, at jeg nesten trodde på det selv til slutt. I tillegg brukte jeg mesteparten av tiden min hos psykologen min på Solli, dagen før avreise, til å snakke om angsten og hva jeg skulle gjøre om jeg fikk ett virkelig kraftig panikk-anfall på flyet. Hun kom med veldig mange gode råd, i tillegg til tre ark med grundig forklaring på hva som skjer i kroppen under angst, og hvorfor det ikke er farlig. Etter så mange år med angst kan jeg de arkene utenatt, men det kan kanskje ikke DU? Skal dele noe av det med dere her, så vet dere det, om det noen gang skulle oppstå en situasjon hvor dere desverre skulle komme til å trenge den informasjonen.

Da kan dere bare tenke : WWHND? (det gjelder generelt alt av valg og beslutninger i livet for øvrig), som står for WHAT WOULD HILDE NOT DO? , “tune” inn på bloggen i det panikken begynner å spre seg, lese gjennom punktene, ta til dere rådene og forhåpentligvis få en hel del bedre opplevelse enn det jeg fikk….

Angst og kroppens reaksjoner.

“Det er tilnærmet umulig å beskrive opplevelsen av angst med en komplett liste over symptomer, årsaker eller forklaringer. Opplevelsen er ofte svært personlig:noen opplever en “”sldri hvilende”” urofølelse, mens andre hovedsakelig har mageproblemer. Selv om det er mange fellestrekk i angstens fysiske kjennetegn, er det erfaringsmessig ikke slik at mennesker opplever angst i samme type situasjoner.

Erfaring viser at bak den enkelte “”situasjon”” beskriver mange selve de indre følelsene med stor likhet;maktesløshet, følelsen av å ikke strekke til, udugelighet eller følelsen av å ikke bli sett. Varselsignalet i kroppen, det vi kjenner som angst, er egentlig ett uttrykk for et sofistikert, men likevel primitivt forsvarssystem.

Det er nødvendig å ha beskyttelsesmekanismer mot omverdens trusler, man overlever kun, når man er i stand til å flykte fra, eller bekjempe en fiende. Her trår den basale fysiologi (=læren om kroppens funksjon) til og gjør det mulig å forutsi både hva som skjer og hva de engstelige opplever.

Når vi registrerer en fare, trer mekanismen til. Hjernen sanser faren ved at en kjertel som kalles hypofysen, via signalhormoner, sender bud til binyrene, som igjen slipper adrenalin løs i blodbanen. På ti-dels sekunder påvirker adrenalinet mange organsystemer til å klargjøre seg for å slåss eller flykte (engelsk:fight or flight).

Så, hva betyr dette for angstpasienten? Jo, det betyr at alle de kroppslige symptomene og plagene man kjenner ved angstreaksjonen (eller panikkanfall) er en del av et system for å holde deg trygg-de verken kan eller vil skade deg.”

Det betyr med andre ord: når jeg føler at jeg blir kvalt og ikke får puste, samtidig som kroppen rister og rykker, jeg verken ser eller hører, kaster opp og ikke klarer å stå på beina, så er det ikke farlig. Det går over.

Dette visste jeg. Veldig godt. Og det har jeg alltid visst.

Angsten går over, hver eneste gang. Det er bare så himla kjipt når det skjer ett sted hvor man ikke kan flykte fysisk, gjemme seg eller trekke seg unna. Litt pinlig bare.

Så hva kan man gjøre for å unngå at man får panikk-anfall?

Jo,mine beste, og psykologen min sine beste råd er som følger:

-Sørg for å få en god natt søvn på forhånd. Spis riktig. Ha vann tilgjengelig.

-Ikke drikk alkohol.

-Ha med deg distraksjoner. En bok eller ett kryssord for eksempel.

-Ha musikk på ørene om du ønsker det.

-Noen ganger kan det hjelpe å telle, spille kort, høre på lydbok eller noe annet som krever fokus og konsentrasjon.

-Allier deg med noen om du kan det. Snakk med den/de.

-Pust i en papirpose om angsten er begynt å spre seg. Pust rolig.

-Beveg deg om det er mulig, helst beveg deg fort eller gjør noe som krever styrke.

Det finnes helt sikkert uendelig med råd der ute, men dette er noen av de jeg har brukt mest opp gjennom tidene ihvertfall. Ofte gjør jeg flere av de samtidig, for å få alt fokus og alle sanser bort fra angsten. Hører gjerne på musikk på ørene, samtidig som jeg spiller på mobilen og leser i ett blad for eksempel. Slitsomt men effektivt. For meg sådan.

Mange gode råd finnes det, og jeg har prøvd de fleste.

Men hva gjorde jeg på flyturen ned til syden?

Jo, jeg styrtet tre glass med hvitvin før jeg gikk inn på flyet, spiste en tilsynelatende uoverkommelig mengde med snop og mat etter å ha gått ombord,  samtidig som jeg fortsatte å drikke glass på glass med hvitvin gjennom hele flyturen.

Jeg hadde selvfølgelig nesten ikke sovet natten i forveien heller, på grunn av angsten.

De to kanskje dummeste tingene man kan gjøre.

Hva sa jeg? WWHND!

Så hva skjedde?

Joda, panikk-anfall fikk jeg selvfølgelig allikevel, til tross for mitt fantastiske sunne og lite gjennomtenkte, impulsive forsøk på å drikke og spise det bort. Fikk ett kjempe anfall.

Det resulterte i at jeg temmelig bedugget og sikkert høylytt, pustet og spydde om hverandre i mange av de altforsmå papirposene man får på flyet, svettet som en gris, skalv mer enn vanlig, gråt litt, tror jeg, og klemte armen til stakkars sidemannen gul og blå.

Smart. Charming. Flottings.

Jeg kastet visstnok skoene mine oppover midtgangen når jeg skulle, som sistemann, gå av flyet, men helt ærlig så husker jeg ikke særlig mye fra denne delen av reisen.

Ble kjørt rundt på flyplassen og til bilen på en bagasjetrille ble jeg også. Det husker jeg ihvertfall såvidt noen glimt av.

Noe av det jeg fryktet mest var som sagt i det forrige innlegget, å miste kontrollen. Godt jobbet Hilde. Jeg mistet fullstendig ALL KONTROLL. Sikkert sammen med vett, forstand og vanlig folkeskikk på toppen av det hele.

Heldigvis har jeg (som nevnt uendelig mange ganger før),verdens aller beste venner og hjelpsomme eks-kjæreste (jada,du leste riktig,det var han som var den stakkars sidemannen), som både tok godt vare på meg, trøstet meg, sørget for at det alltid var en tom papirpose å spy i, og forsikret meg rikelig dagen derpå om at jeg hadde oppført meg såååååå fint og det var absoultt iiiiiingen på flyet som hadde lagt merke til noe som helst!

De er så snille og gode at jeg nesten tror på dem. De altså, sukk. Ååååååh,heldige meg som har sånne mennesker rundt meg!

Så folkens, hva har vi lært av min flotte fly-fadese?

Jo, vi skal IKKE drikke alkohol for å unngå å få panikk-angst. Anfallet kommer allikevel og det blir faktisk bare mye verre, pinligere og ikke minst mer kvalmende. For alle tilstede.

Følg heller de gode rådene, og tenk for all del: WWHD (What Would Hilde Do)!

Og så gjør du det motsatte av det!

Ett bilde sier mer enn 1000 ord…. IMG_3635

Kids: Do NOT try this at home! Eller på ett fly… Bare ikke gjør det noen steder i det hele tatt er dere snille!

Det skal sies at flyturen hjemover gikk så uendelig mye bedre, ettersom jeg var så sliten og utmattet at jeg sov fra før vi kjørte ut på rullebanen til flyet landet. Godt jobbet. Eller bare ren flaks og riktig timing. Uansett, en kraftig bedre opplevelse for alle involverte!

Og ja, dagen derpå etter turen nedover var like ille som fortjent.

Leksen lært!

Over og ut, Hilde trengte vaskeklut!

This entry was posted in Generelt. Bookmark the permalink.

One Response to I believe I CAN`T fly!

  1. ping says:

    Hahahaha!! (Er ikke morsomt at du fikk panikkangst på flyet alstå)
    WWNHD (WhatWouldNotHildeDo) er min rettesnor her i livet.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>