Positivitet er en heltids-jobb.

positive-thinkingNoen ganger får jeg høre at jeg er kvalmende positiv. Det er tydelig at det kan irritere mennesker i min omgangskrets at jeg alltid ser det positive i ting, og alltid befinner meg i lystig humør og ved godt mot. Tilsynelatende er ikke mitt gode humør og livsgnist alltid like smittende og oppmuntrende som intensjonen skulle tilsi, men heller tvert imot. Dette forstår jeg igrunn utrolig godt. For ja, det er frustrerende med mennesker som alltid er glad og fornøyd, som uansett hvor oppgitt og lei deg du er, alltid har ett svar, en løsning og en holdning som skal hjelpe, spesielt når du bare ønsker å få medfølelse, en god klem og ordene- ja faen heller, dette var skikkelig kjipt.

Positive mennesker kan irritere oss inn til ryggmargen noen ganger. Ja,det har hendt en sjelden gang at jeg har følt det selv også. Selv om jeg som oftest er den som står og poker deg gjennom øyet og inn til nervesentralen i hjernen med min intense positivitet og -ingenting er så gale at det ikke er godt for noe, holdning. img_8232

Jeg er ikke falsk. Jeg spiller ikke eller later som. Det er ingen fasade eller en maske jeg gjemmer meg bak. Det er ingen rolle jeg påtar meg. Nei, tro det eller ei, jeg er faktisk så positiv. Men ikke alltid. Og ikke naturlig. Det koster. Det krever sitt. Det kommer ikke lett. Det er langtifra enkelt.

Positivitet er en heltids-jobb.

Dere må aldri tro at jeg våkner om morgenen, hopper ut av sengen, nynner en solskinns-vise mens jeg tripper og danser bortover gulvet,lekent og lett. Traller meg inn på mitt nyvaskede og ryddige bad, ser meg selv i speilet, beundrer mitt ytre og sier høyt -Dette er en fantastisk dag! Ny dag og nye muligheter! Dette skal bli den beste dagen så langt i livet mitt! Reach for the stars! The sky is the limit! Carpe Diem!

Ånei du.

4308526270e34aee64a6c2112a06811fJeg våkner om morgenen, grynter og sutrer. Vrir meg i en evighet mens jeg trykker på snooze knappen. Stønner og sukker. Strekker meg. Gjemmer hodet under puten. Banner høyt. Drar den vonde kroppen min omsider ut av sengen og sleper den etter meg ut på det rotete badet mitt mens jeg forbanner at det i det hele tatt er blitt en ny dag. Så tisser jeg. Grynter og banner litt mer. Drikker litt vann og tar en haug med tabletter. Og går ut av det rotete badet igjen. Uten å i det hele tatt ha sett meg i speilet.

Positivitet kommer ikke naturlig. Jeg er ikke født med det. Jeg våkner heller ikke med det hver eneste morgen. Jeg våkner vel helt ærlig aldri med det.

Det er noe jeg jobber for å ha. Det er noe jeg strever med å være.

Klisjeen er overveldende: men positiv er faktisk noe jeg VELGER å være.

Og ja, det koster. Noen ganger er det veldig vanskelig og krevende. Og det kan være helt forjævlig slitsomt.

Men det hjelper. Veldig mye.

Og det er så uendelig mye bedre enn alternativet.

Jeg velger å fokusere på det som er bra i livet mitt. Og på det som er enkelt å gjøre bedre. Og så velger jeg å se de som har det så mye verre enn meg.

Jeg velger å være takknemlig for alt det jeg har, istedet for å klage over alt det jeg ikke har. Jeg velger å glede meg over alt det jeg kan få til, istedet for å grine over alle mine hindringer.

Jeg velger å se muligheter og løsninger, istedet for problemer.

Om jeg klarer det hele tiden? Langt ifra! 79c58230179c91420b9b9812bb1535a7

Det er mange dager hvor jeg ikke får det like bra til. Noen dager har jeg lyst til å klage og syte jeg også, som alle andre. Noen ganger er ting bare vanskelig.

Men da velger jeg å holde kjeft.

Så trekker jeg meg litt unna, holder meg litt for meg selv og jobber intenst med å få negativiteten til å forsvinne. Skriker litt inn i puten og river meg i håret. Griner så tårene spretter og snørret fosser. Det har tilogmed hendt at jeg har syntes riktig så synd i meg selv. En liten stakket stund. For ting er utrolig vanskelig og vondt noen ganger. Noen ganger er man utrolig dårlig. Man er såret, skuffet og lei seg. Motløs. Sånn som jeg har vært i det siste. Og jobber med fremdeles. Det er motgang. Vi har det alle sammen til tider.Det er umulig å unngå. Men det hjelper ikke å være negativ. Det hjelper ikke å grave seg ned og å synes at alt er forferdelig urettferdig og håpløst. Det eneste som nytter er å se fremover, og å se på det man har som er bra. Man jobber frem positive tanker og følelser. Man får dem ikke opp i hendene. Man skaper de. Og det klarer jeg, alltid!

Så jobber jeg meg opp på topp igjen og går ut døren med hodet hevet høyt, enn tonn med godt humør og en uendelig mengde kvalmende positivitet.

Men klart det tar tid. Og det er helt greit.

Noen ganger klarer man ikke å fokusere på alle de millioner av mennesker som har det så inderlig mye verre enn deg akkurat nå, der du sitter med ett hjerte som er vrengt i smerte av kjærlighetssorg og fortvilelse.

6dd064a3e709d1726f3a0c2d58cd4f28

Det er lov til å ta seg en pause, skrike litt og gråte litt.

Det er lov til å ha det vondt og vanskelig.

Men så er det også lov til å kave seg på beina igjen.

Og så begynner man arbeidet.  Jobber frem positiviteten.

Til slutt vil man få så utrolig mye igjen for strevet. Ja, det er faktisk kanskje den best betalte jobben i mine øyne!

Hilde.

This entry was posted in Generelt. Bookmark the permalink.

2 Responses to Positivitet er en heltids-jobb.

  1. Tine says:

    Du er 100% beundringsverdig! Det mener jeg! Og jeg er sykt glad for å ha deg i livet mitt!! <3

    • Tornerose says:

      DU er 210% (sånn de regner prosenter på Paradise Hotel vet du…) beundringsverdig gode fineTine`n min <3 Og jeg er kjempe heldig som får ha deg i mitt liv! Dask <3

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>