Love, oh love….

Ja så var det denne kjærligheten da. Den håpløse, grenseløse, meningsløse, hjerteløse, tidløse, stedsløse, hemningsløse, bekymringsløse, tankeløse, hjerneløse, følelsesløse kjærligheten.

Denne følelsen som kommer så brått, overtar hele kroppen og hele hjernen, tar styring over vett og forstand, overkjører all sunn fornuft og logikk, og tar så uendelig lang tid å bli kvitt. 1648251

Følelsen som kan være den beste i hele verden, og den aller aller verste.

Som kan gi deg matlyst, og ta fra deg matlyst. Få deg til å le, og til å hulke så takbjelkene begynner å lekke. Følelsen som kan få deg til å smile så det verker i ørene, og like etterpå få deg til å produsere umenneskelige mengder med snott og sorg.

Kjærlighet.

Vi elsker det og vi hater det.

Vi påstår at vi ikke trenger det. “Jeg klarer meg helt fint alene”,”Jeg har det superbra som singel”,”Åh,det er så deilig å slippe å ha noen å forholde seg til”.

Kjærleik.

Noen sveiper gjennom Tinder som om det var nettopp det, kjær-leik. Eller bare en lek. Noen går på byn og sjekker opp folk, tar de med seg hjem og kaster dem ut før solen står opp neste morgen. Noen påstår de er spelle-menn og ungkarer av natur. Mange sier de bare er ute etter lek og morro. Overfladisk flørt og romanse. One-night stands. De sier de ikke vil ha noe seriøst. Bare noe gøy. Bare fysisk. Dette gjelder både kvinner og menn.

Men er det egentlig sånn?

Jeg har også tenkt disse tankene. Ikke det sistnevnte, men at jeg klarer meg helt fint alene. At jeg har det superbra som singel. Ihvertfall at jeg synes det er kjempe deilig å ikke ha noen å forholde meg til. Og ja, jeg klarer meg kjempe fint alene. Uten problemer. Men kom igjen. Det er ikke det jeg vil. Det er ikke sånn jeg ønsker og drømmer om å ha det.

soft_loveNå har jeg bevist for meg selv lenge nok at jeg står på egne bein. At jeg er selvstendig og at jeg ikke trenger noen andre. Nå er det kanskje på tide å innrømme for meg selv at jeg ikke vil være alene lenger. Rettere sagt, at jeg ikke vil FØLE meg alene lenger.

Kjærlighet for meg er å ha en å savne. Og å bli savnet. Følelsen av at man aldri er helt alene mentalt, tryggheten om at man alltid har en å snakke med, ringe til, ta kontakt med. Å vite at det er en som bryr seg ekstra mye om akkurat deg. Som tenker litt mer på deg enn han tenker på andre. Som ønsker å se deg, være med deg, høre stemmen din. Kjærlighet for meg er følelsen av å bli satt pris på, bare for at man er den man er. Følelsen av at du betyr noe helt spesielt for den personen som betyr så inderlig mye for deg. Kjær-leik for meg er å se ett annet menneske på en spesiell måte, og å føle at det mennesket ser på deg tilbake med akkurat samme blikk. Kjær-leik for meg er å få ett annet menneske til å føle seg vel, og at det andre mennesket får deg til å føle deg like vel, uansett.

Kjærlighet er å bli elsket. tumblr_mize54gvvf1rerguxo1_500

Kjærleik er å bli elsket tilbake av den du elsker.

Kjær-leik er ett forhold som går 50/50.

Og er det ikke det vi alle ønsker oss, sånn helt ærlig og egentlig, innerst inne?

Eller er det bare meg?

Hilde.

This entry was posted in Generelt. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>