En dag uten trening er en dag uten…?

Fullstendig mening. I mine øyne.

Kvalmene? Definitivt!

De første månedene,(egentlig de første årene om jeg skal være helt ærlig) etter at jeg var blitt syk var det verste noen kunne si til meg –det er bare til å trene så blir du bedre. Ville noen sagt det så enkelt til en med MS? Til en med synlig funksjonnshemning eller fysisk lidelse? Neppe. Allikevel var det ufattelig mange som sa det til meg. Jeg vet at de mente det godt,at de ikke visste bedre og bare ville hjelpe. Jeg ser den. Men det sårer allikevel. Mest fordi det viser hvor lite folk forstår om sykdommen. Uskyldig uvitenhet.

Kom igjen,tren litt så blir du frisk igjen.Tren. Bare tren. Tren,tren,tren.

Fuck you.

Når du bruker timer hver morgen på å stå opp,når det verker i hver eneste muskel og hvert eneste ledd i kroppen,når hodet kjennes ut som om det skal eksplodere og du er så trøtt at det konstant svir i øynene,er det da så enkelt som å bare gå å trene?

Nei.

Jeg pleier å beskrive det å ha M.E som en konstant kraftig influensa. Enkelt og greit. Alle har hatt influensa engang i sitt liv,så folk kjenner seg litt lettere igjen da. En god og konkret beskrivelse er det absolutt ikke,men det sier ihvertfall litt. Forutenom de psykiske konsekvensene sykdommen gir,er de fysiske ofte noe enklere å forklare.

Uansett hvor lite,hvor mye og hvor godt jeg sover. Jeg føler meg aldri uthvilt. Hver eneste morgen jeg står opp kjennes det ut som om jeg har sovet knappe ti min hele natten. Denne følelsen vedvarer hele dagen. Hver dag. Alltid.

I tillegg er jeg plaget av hodepine,det verker i ryggen og alle muskler og ledd er som nevt tidligere konstant ømme og vonde. Kroppen er tung,det føles som om jeg bærer på 150 kg.  Det kjennes ofte ut som om jeg har feber,jeg kan bli varm og tett,svimmel og veldig ofte uvel.

Til tross,trøttheten er det verste. Det å konstant være så trøtt at det eneste du tenker på er å sove. Det at dagens desidert største høydepunkt er når hodet treffer puten om kvelden. Det at du hele tiden,hver dag,legger opp alt du skal gjøre og har lyst til etter når du må legge deg nepå og lukke øynene. Å gå til postkassen krever en lang hvil. Å spise er slitsomt. Og treffe andre mennesker fullstendig utmattende. Du vil egentlig ikke,men du MÅ bare sove. Du klarer ikke å holde deg våken.

Da er det kanskje ikke så rart allikevel,at jeg ikke bare kunne dra meg selv til ett treningssenter?

Nei.

Men det kan jeg nå.

Derfor kommer jeg etterhvert til å skrive en del om trening. Fordi det har vært en enorm stor faktor for min progresjon og hvorfor jeg i dag er så mye bedre enn jeg engang var. Uten mine fantastiske treningspartnere og støttespillere, min ubeskrivelige flinke og motiverende bror (som er min personlige trener), ville jeg aldri hvert her jeg er i dag. Klisje? Ja. Sannheten? Ja.

Men det har kostet,og det koster fremdeles. Mye.

Jeg har fremdeles vondt i kroppen etter trening. Jeg griner fremdeles etter jeg har løpt. Det tar meg mye lengre tid å komme meg etter en trening enn det gjør for andre. Men det er verdt det. For i lengden gir det meg mye mer enn det koster.

Hvordan jeg har gått fra sengeliggende til hit jeg er i dag ,og min personlige fremgangsmåte,  skal dere få full innsikt i etterhvert.

Det tar tid å komme seg hit. Og jeg er enda ikke i mål.

Så si aldri til en med kronisk utmattelsessyndrom at han/hun bare må gå å trene. Vær så snill. Prøv heller å motivere til enkel fysisk aktivitet som er gøy i begynnelsen. Selvfølgelig kun om det fysisk lar seg gjør for den som er syk. Gi oppmuntring og støtte. Begynn i det små. Aktiver,men ikke press.La den som er syk finne frem til det stadiet hvor han/hun er klar og i stand til å prøve fysisk aktivitet selv. Ingen kjenner sin egen kropp bedre enn den som kroppen bærer.

Dagens ord til ettertanke :)

 

This entry was posted in Trening and tagged , , . Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>