A blast from the past.

Har funnet frem noe jeg skrev 21.08.2007. Det er 5 år siden.

 

Du vet de dagene du våkner om morgenen og har utallige ting du skal gjøre i løpet av dagen? Plikter du MÅ gjøre, hadlinger det er forventet at du skal gjøre og ting du faktisk har lyst til å gjøre. Du er våken,planene er klare og du har en ny og vakker dag foran deg. Men noe holder deg igjen,kreftene er ikke der. Du utsetter å stå opp,blir liggende i sengen å døse. Det er ikke latskap,du har bare ikke kreftene til å stå opp. Det verker i alle ledd. Hodet dunker. Når du først kjenner at kroppen er klar for fysisk bevegelse kommer du deg omsider opp av sengen og inn i stuen. Og der blir du,sittende i sofaen. Trenger ikke nødvendigvis verken se på noe eller gjøre noe,bare sitter der. Du er som limt fast i stoffet,som trykket ned. Og der sitter du,kjemper mot kroppen og kjemper mot tyngdekraften. Du kommer deg ingen steder,du får ikke gjort noe. Og sånn går dagen.

Ingenting blir gjort,til tross for at du ønsker å gjøre de tigene du er pliktet til ihvertfall. Selv ikke de tingene du har lyst til å gjøre klarer du å utføre,selv de letteste ting. Spør folk deg hva du har gjort gjennom dagen kommer du gjerne med en liten løgn. Later som du har gjort NOE ihvertfall. Gjerne vært på skolen eller vasket opp,sier du. Vil ikke noen skal vite at du har kastet bort atter en dag. Kjenner du deg igjen? Hatt noen sånne dager? Jeg har… Og ofte.. egentlig kanskje hver dag..Men noen dager er lettere,noen dager får jeg gjort noe,kanskje vært i butikken eller tatt imot en venn som kommer på besøk. Pleier å få ryddet litt av og til,en sjelden gang. Jeg er ikke lat,ikke i det hele tatt. Ofte sitter jeg ved vinduet når været er fint,planlegger en fin tur på fjellet eller en rolig joggetur. Fysisk aktivitet,ute. Og jeg vil fryktelig gjerne. Vil så gjerne at jeg fikser meg og kler på meg,gjør meg klar til å gå ut døren. Men lenger kommer jeg ikke. Går tilbake til sofaen.Og igjen,det har ingenting med latskap å gjøre. For tro meg,ingenting ville gledet meg mer enn å legge meg om kvelden og være fysisk sliten,en annen form for å være sliten for en gang skyld. Jeg orker bare ikke ha en hverdag.Klarer det ikke. Vil ikke treffe noen,vil ikke stelle meg,vil ikke gå ut. Utsetter alt jeg må gjøre,alle telefoner og alle regninger,all handling og alt ansvar. Og jeg vet ikke engang hvorfor. Jeg vet bare det at allerede fra det øyeblikket jeg åpner øynene mine om morgenen er jeg utslitt. Både fysisk og psykisk. Det koster meg all verdens krefter å reise meg fra sengen,og det koster meg all verdens krefter å ta en telefon.

Jeg har lyst å stenge alt og alle ute. Jeg har prøvd det meste,virkelig. Alle mulige rutiner,alle mulige vitaminer og tabletter. Snakket med alle mulige mennesker. Følgt alle råd jeg har fått,hvert eneste ett. Noe hjelper,i perioder ihvertfall. Men det ser ut til at jeg fremdeles faller tilbake. Jeg har vent meg til tanken på at jeg har en sykdom,en depresjon. Jeg kan leve med uroen og angsten,tristheten. Det har tatt meg tid,men jeg har lært at det er en del av meg,og at det kanskje går en liten stund før jeg er helt kvitt det. Og jeg takler det,ganske bra også føler jeg. Men til tross for min styrke klarer jeg ikke leve et ordentlig liv lenger. Og jeg spør meg selv,hvor lenge skal dette vare?

 

Noen måneder senere fikk jeg diagnosen M.E.

Da føltes det som en enormt lettelse å endelig få en form for forståelse for hvorfor jeg var blitt som jeg var blitt, og hvorfor jeg alltid var så dårlig.  Jeg husker jeg gråt. Det var så godt og ihvertfall vite. Og mest av alt å bli litt forstått. Hadde jeg visst den gang at det skulle ta meg mer enn 5 år før jeg var frisk ville jeg nok ikke følt at diagnosen var en lettelse. Tvert imot.

Men hadde jeg blitt fortalt den gangen hvor mye sykdommen skulle lære meg , hvor mye jeg ville vokse,forandre meg positivt og hvor mye den skulle gi meg av kunnskap, forståelse og takknemlighet for alt i livet , ja da ville jeg nok kjent på ett snev av lettelse allikevel :)

 

This entry was posted in Generelt and tagged , . Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>