A dollar and a dime.

Jeg er fattig. Økonomisk. Ihvertfall hvis vi skal følge en del av definisjonene på hva som er økonomisk fattigdom i Norge. Inkludert FN sin.

Fattigdomsgrensen er det minste inntektsnivået som anses nødvendig for å oppnå en Dollars funnel.tilstrekkelig levestandard i et gitt land. Med andre ord er det betegnelsen på inntektsnivået der grensen går mellom å ha råd til å kjøpe alle ressursene som kreves for å overleve eller ikke. Folk som har en inntekt under fattigdomsgrensen har per definisjon ingen disponibel inntekt. I likhet med definisjonen av fattigdom er den offisielle eller vanlige forståelsen av fattigdomsgrensen i praksis betydelig høyere i utviklede land enn i utviklingsland.

Fastsettelsen av fattigdomsgrensen gjøres vanligvis ved å finne de samlede kostnadene for alle essensielle ressurser som et gjennomsnittlig, voksent menneske forbruker på ett år. Denne tilnærmingen er behovsbasert siden en vurdering gis ut fra det minste utgiftsnivået som er krevd for å opprettholde et tålelig liv. I utviklingsland er boligkostnader vanligvis de dyreste av disse ressursene. Økonomer i slike land følger derfor nøye med på eiendomsmarkedet og boligprisene på grunn av deres sterke påvirkning på fattigdomsgrensen.” Wikipedia.

Fattigdom. I Norge. COME ON! Vi har fattigdom i Norge ja, sosial fattigdom for eksempel. Ekskludering. Å være forhindret fra å delta i samfunnet på bakgrunn av ulike personlige og fysiske/psykiske eller økonomiske utfordringer.

Men ren økonomisk fattigdom? Overhode ikke!shutterstock_112255265

FN beskriver fattigdom ved å dele den inn i to hovedgrupper (alt kan du lese på deres side HER!), absolutt fattigdom og relativ fattigdom.

Relativ fattigdom er det vi har i Norge. Den betegnelsen som jeg personlig faller under.

Relativ fattigdom er fattigdom sett i forhold til størstedelen av befolkningen i et land. Grensen for relativ fattigdom fastsettes gjennom en nasjonal fattigdomsgrense.

Det er stor forskjell på disse to formene for fattigdom. Grensen for relativ fattigdom i et rikt land som Norge ligger på 50 prosent av medianinntekten, det vil si 196 000 for en husholdning (2008). Disse personene har ikke tilgang på en del goder som er vanlig i Norge, men ville vært velstående i mange av verdens fattigste land.”

Merk dere den siste setningen.

Jeg er “fattig” fordi jeg er syk. Fordi jeg har vært syk lenge og det blir jeg kanskje en stund til. Jeg er ung ufør , og kan ikke jobbe. Så ja,jeg må låne penger av min far til deler av husleien min. Ja, jeg har ikke råd til å delta på sosiale sammenkomster som koster penger. Jeg kan ikke kjøpe hva jeg vil, når jeg vil. Jeg kan stort sett ikke kjøpe noe som helst. Det hender jeg er så blakk at jeg ikke har råd til mat. Da har jeg ikke fordelt mat-pengene mine godt nok den måneden. Det hender ofte at jeg takker nei til å komme på besøk til noen og skylder på helsen eller noe annet, fordi bilen er tom for bensin,jeg har ikke råd til å fylle og det er for langt å gå. Jeg har mindre inn i måneden enn de grunnleggende utgiftene som MÅ ut hver måned. Som husleie og strøm. Etter at de to tingene er betalt er jeg allerede i minus.

Heldig og privilegert som jeg er har jeg ett nettverk som alltid tilbyr seg å hjelpe med betaling av ting og å låne meg penger. Jeg er  virkelig så ubeskrivelig heldig! -Du kan låne av meg sier brutter`n. -Du kan låne av meg sier svigersøstra. -Vi kan betale for det vi,sier begge. -Jeg spanderer,sier mange. Venninner som kommer på døren med mat og godsaker. Og gaver. Uten at jeg har bursdag. Venninner og familie som gir og gir,bare for å være snill. Guri malla så takknemlig jeg er og så stor pris jeg setter på det! Litt upassende ordbruk akkurat det siste der kanskje,haha! Men når alt kommer til alt så er det pinlig og sårt å få av andre hele tiden. Jeg får ikke gitt gaver i retur og jeg kan ikke låne penger, for jeg har simpelthen ikke muligheten til å betale det tilbake. Det er vannvittig flaut. Skamfullt. Jeg er 29 år og vil så inderlig gjerne klare meg selv økonomisk.

Men vet dere hva? Jeg er faktisk RIK! Jaja,så må jeg fordele det jeg har nøye. Jaja,så må jeg låne,ta imot og noen ganger snylte. Jaja,så må jeg kjøpe alt på salg, first price produkter, hardt toalett papir og coop tamponger som loer. Men herlighet da, jeg får jo for faen kjøpt det ihvertfall! Og jeg er SÅ RIK! Jeg er rik sosialt, rik på kjærlighet, rik på brødre og søstre, rik på venner, rik på fantasi , kreativitet, muligheter og erfaringer. Økonomisk rik er jeg også. Tak over hodet har jeg, en leilighet som jeg stortrives i og som luksuriøst nok er altfor stor og fin for hva jeg egentlig trenger av bolig. Ikke bare bor jeg der, jeg lever, trives og er trygg. Jeg har bil. Som fungerer, som tar meg dit jeg vil. Jeg går aldri tørst eller sulten. Jeg har en hund, en bestevenn på fire bein som beriker livet mitt konstant. Jeg har behandlere, psykologer, fysioterapeuter og lege. Jeg har verdens beste praksis “jobb” i Kirkens Bymisjon , med verdens beste sjefer og kolleger/andre frivillige. Jeg har frihet. Jeg kan bestemme det meste over mitt eget liv. Jeg har mulighet til å få meg utdannelse. Jeg har tillatelse til å reise hvor jeg vil. Tenke det jeg vil, føle det jeg vil og mene det jeg vil! Listen er så ufattelig lang og jeg kunne skrevet resten av dagen om alt jeg har. For jeg har ikke bare ALT jeg trenger. Jeg har MYE MER enn jeg faktisk trenger.

DET er det ikke alle som har.

women_recycling_delhi_0

“Absolutt fattigdom innebærer at man ikke får dekket grunnleggende behov som mat, klær, hus, tilgang på grunnutdanning og primære helsetjenester. Grensen for absolutt fattigdom går ved Verdensbankens fattigdomsgrense på 1,25 amerikanske dollar (cirka 8 norske kroner) dagen.

Med denne fattigdomsgrensa som utgangspunkt regnes 1,2 milliarder mennesker som ekstremt fattige, eller absolutt fattige.”

1,2 milliarder mennesker.

1,2 milliarder mennesker, altfor mange av dem barn, har ikke tilgang til rent vann, mat, klær eller tak over hodet. De sulter,tørster og fryser. De blir syke men har ikke tilgang til helsetjenester eller medisiner. De har ett intellekt men ikke tilgang til lærdom. De vokser men de lever ikke. De har ingen steder å bo. De har ingen steder å dra. De er ikke trygg. Dette trenger jeg ikke å utdype noe mer. For dette vet dere. Vi kan se det på nyhetene og lese om det på nettet hver eneste bidige dag.

Jeg gjentar. 1,2 milliarder mennesker.large_1_20130418164000

Helt uten alle de tingene vi i Norge tar for gitt. I vårt land er vi “fattige” om vi “bare” har 150000 kroner i inntekt i løpet av ett år. I andre land går mennesker hele livet sitt uten å ha tatt i en mynt. Norske mennesker vasker bilene sine og vanner plantene sine men rent vann i uendelige mengder. I en stor del av verden dør mennesker av tørst. I Norge hiver vi tonnevis av mat hver eneste dag! I andre land dør de av sult. I Norge kjøper mennesker det nyeste av designerklær, elektronikk og overflødige gjenstander. I andre land har de ikke hverken klær eller en eneste enkel eiendel. Norske mennesker steller seg,vasker seg,pynter seg og sprayer seg med dyrebar parfyme. Mange andre steder i verden har de aldri tatt i en såpe og eier ikke en tannbørste. Eksemplene er altfor mange og igjen kan jeg bli sittende å skrive om den enorme og urettferdige forskjellen det er i verden.

Dette innlegget handler ikke om å gi dere dårlig samvittighet eller få dere til å dele av deres rikdom. Selv om jeg oppfordrer dere alle til å gjøre det siste uansett,alltid! Få opp øynene, SE! og GI!. Men i dag handler det hovedsakelig om å se alt vi faktisk har i vår hverdag, i vårt liv, i vårt land. Det handler om å være takknemlig over å bo i ett av verdens rikeste land , og å kjenne lykken over å ha tilgang til alt vi har som nordmenn. Sist men ikke minst, dette innlegget handler om å aldri, ALDRI, ta det for gitt!

Sammenligner du deg med naboen din har du kanskje ikke like mye som han/henne. Sammenligner du deg med absolutt fattige og relativt fattige i andre land, har du for over 1,2 milliarder mennesker, 100% mer enn dem. Vi har det veldig godt. Ikke glem det!

Donald Trump regnes som en av verdens rikeste menn. Økonomisk sett ihvertfall. Han sa engang: “I don’t do it for the money. I’ve got enough, much more than I’ll ever need. I do it to do it. Deals are my art form.”

Snobb.

Mr. Trump kan ta med seg hentesveisen sin og gi seg selv sparken for hva jeg bryr meg. For i mine øyne har jeg allerede en mye større og viktigere rikdom enn han noensinne vil få!

Og min rikdom, i ulik form, deler jeg gledelig og selvfølgelig med andre!

poverty-mandela

 

 

 

 

 

Billionær-Hilde.

This entry was posted in Generelt. Bookmark the permalink.

2 Responses to A dollar and a dime.

  1. Christiaan Groendijk says:

    <3

  2. Ping says:

    Herregud for et bra innlegg! Du❤️

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>