Dråper på min pute.

Hei`a bloggen! Neeeeida!

Som jeg skrev i det forrige “innlegget” (det ordet får meg bare til å tenke på en eneste ting, det begynner på Al, slutter på ways , og innholdet rimer på drusetillegg!)…

Ihvertfall, som jeg skrev sist , hvordan vi føler oss kan ofte gjenspeiles i hvilken musikk vi hører på. Følelser, tanker, situasjon, miljø, alt spiller en stor rolle i en satt sammenheng. Og det reflekteres igjen i hvilken sang vi velger å lytte til.

Kiss me

Det kan selvfølgelig også gå andre veien. Noen ganger kan man høre en sang og umiddelbart gjenkjenne seg i teksten. Kjenne at følelsene endrer seg og sinnstemningen flettes inn i ordene og flyter i takt med tonene.

Vanligvis har dette skjedd meg med klassiske grinelåter fra storslåtte gamle smørsangere. Hit ballader som “Everybody hurts” fra R.E.M  eller “Tears in heaven” av Eric Clapton.

Aldri i min villeste fantasi hadde jeg noen gang kunne forestilt meg at jeg ville få så sterke følelser for en norsk sang, og assosiere meg så dypt og inderlig til en rødhåret, kvinnelig, rapper fra Bergen by.

Men akk og ve , sånn gikk det no te.

For dyktige Gabrielle kunne ikke sagt det bedre. Hun legger ord på følelser og tanker som jeg har kjent konstant over lang tid, men slitt med å uttrykke. Og hun gjør det i en eneste enkel sang. På ren,skjærende bergensdialekt. I teksten til sangen “Regn fra blå himmel” treffer hun spikeren på hodet. Det er enkelt ,det er direkte, det er treffende og det er AKKURAT sånn jeg kjenner det. Hver eneste dag.

“Regn fra blå himmel” , Gabrielle Leithaug.

Tikktakk, hjertet går i flikk flakk, hjernen løper sikk sakk
Stopp meg, livet mitt er opp ned, vil ikke våkne opp mer
Fire mill klikk, eg har takket for det mens ingen vet om – eg vil takke for meg
Tåken henger over kåken, må eg være våken? 

IMG_20120812_011837

Ja eg kan høre at tiden slår som dråper på min rute
Og dagen drukner når alt eg får, er dråper på min pute
Det er som det regner fra blå himmel, og ingen andre ser det
Og den skyen eg står under, bare venter på å bli flere.

Piler ifra alle sider, vrenger alt eg sier
Farer lurer alle dager, samme ka eg svarer
De kan kall med det du vill, men eg e’sje no redd deg
Driter opp I alt som du kaller for cred men
Eg kan ikke være mester uten flere krefter.

Og den skyen eg står under, bare venter på å bli flere…

Hilde.

This entry was posted in Generelt. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>