Det er ikke greit å være geit i ett sauesamfunn.

Jeg er en person som alltid har klart meg godt på egenhånd. Selvstendigheten har siden jeg var liten vært gjennomtrengende i min personlighet og jeg vil stå på egne bein. Jeg trives helt greit i mitt eget selskap og har alltid gjort det. Selv om jeg er en veldig sosial person og elsker å ha mennesker rundt meg, har jeg også verdsatt høyt å få litt fred innimellom og alene tid. Utfordringen kommer når man er syk i mange år, er avhengig av andres hjelp og støtte, og sosialt sett plutselig har fått en mye større mengde alene tid enn sosialt samvær. Da endrer det seg. Det å ikke være selvstendig lenger i en voksen alder er ett nederlag og en utfordring i seg selv. Men det er ikke det jeg har tenkt å skrive om i dag. I dag har jeg tenkt å skrive om det å være alene. Kjenne seg alene. Om følelsen av å være utenfor,om det å føle seg alene selv når man er sammen med andre. I dag har jeg tenk å skrive om ensomhet.

SONY DSC

“Ensomheten er verdens største fellesskap.”  (Gøran Tunstrøm.)

Jeg er ensom.

Det er rart å si det.Om mulig også skamfullt.Ja,jeg skammer meg faktisk over å innrømme det.Jeg har verdens beste venner og ett fantastisk nettverk av de herligste og beste mennesker som bryr seg om meg og er glad i meg.Som støtter meg,hjelper meg og er der for meg.Så ja,jeg skammer meg over å innrømme høyt at jeg er ensom.Kjenner at det føles som om jeg i høyst grad er ufattelig utakknemlig,og jeg får dårlig samvittighet. Men sannheten er dessverre sånn,om jeg vil eller ei.

Jeg er ensom.

Å være ensom byr ikke at man faktisk ER alene. Det betyr at man FØLER seg alene. Den følelsen er nokså konstant for meg, også når jeg er sammen med andre. Den er mye mindre da, men allikevel tilstede. Jeg er ikke utakknemlig. Jeg kan ikke hjelpe for det. Hver eneste dag tenker jeg over hvor takknemlig jeg er for alle menneskene jeg har rundt meg som er glad i meg. Jeg føler meg kjempe heldig. Alltid! Jeg er privilegert med mennesker i livet mitt jeg alltid kan ringe til , som jeg alltid kan gå til hvis det er noe. Som alltid er der for meg. Og jeg kjenner på hvor fantastisk heldig jeg er for det. Og jeg er aldri alene. Verdens nydeligste og beste hund er alltid ved min side. Han er alltid der,glad for å være hos meg. Han ligger ved min side i skrivende stund og jeg kan stryke ham over ryggen og prate til han. Vi er alltid sammen,og jeg elsker hvert eneste minutt av det. Aldri helt alene. Så hvorfor er jeg ensom? Det er vanskelig å svare på.

IMG_20120731_020501

 

“Aller mest ensom kan du være når du aldri er alene.”  (Aksel Sandemose.)

 

Jeg har fått høre at det beste jeg kan gjøre for å ta knekken på ensomheten er å finne meg en mann. Få meg en kjæreste. Enkelt og greit. Da vil alt løse seg. Så enkelt er det nok dessverre ikke. Selvfølgelig hender det en sjelden gang (ja det er sjeldent) at jeg ønsker jeg hadde en å dele livet mitt med,en å elske som elsker meg,som jeg kan dele oppturer og nedturer med. En å sitte i armkroken til, en som ER der.  Men av erfaring vet jeg godt at man kan være like ensom i ett forhold. Jeg følte det sånn lenge i ett tidligere samboerskap. Følelsen av å være ensom og alene når man faktisk er sammen med en person og deler livet sitt med det mennesket er i mine øyne verre enn å føle seg ensom når man er alene.

Men uansett, det er ikke lengselen etter en armkrok ensomheten min handler om. Det handler om å føle seg alene. Føle at alle andre lever livene sine, på godt og vondt, kommer seg steder, jobber, er selvstendige, uavhengige, utvikler seg, etablerer seg, opplever , reiser, vokser og er i par. Og jeg står utenfor og bare observerer. Passivt. Klarer ikke delta. Henger langt etter. Faller fra.

cropped-cropped-IMG_0235.jpg

Det handler om å være ensom. Det handler om å være en geit i et sauesamfunn.

Hilde.

This entry was posted in Generelt. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>