Veggen og meg.

 

Jeg sliter.

Jeg sliter med skrivelysten for tiden.

Jeg sliter med motivasjonen.

Jeg sliter med å få noe til.

Jeg sliter med å komme meg opp om morgenen.

Jeg sliter med å holde meg våken.

Jeg sliter med å holde humøret oppe.

Jeg sliter med å ikke gråte.

Jeg sliter med å kjempe.

Jeg sliter med å prøve.

Jeg sliter med å være meg.

Jeg sliter med å leve.

 

Jeg er lei.

Jeg er lei av å bli “slått ned”.

Jeg er lei av å være syk.

Jeg er lei av å ikke få noe til.

Jeg er lei av å være trøtt.

Jeg er lei av å være trist.

Jeg er lei av å ikke strekke til.

Jeg er lei av å gråte.

Jeg er lei av å kjempe.

Jeg er lei av å prøve.

Jeg er lei av å være meg.

Jeg er lei av dette  livet.

 

Jeg står i ett hjørne. Her har jeg havnet. Ble dyttet inn. Med enorm kraft. Ufrivillig. Jeg gjorde motstand. Ekstrem motstand. Men her havnet jeg. Igjen. Med ansiktet og kroppen  vendt inn mot veggen. Jeg står så tett inntil veggen at nesen graver seg inn i den harde,kalde betongen. Her står jeg. Helt i ro. Presser kroppen inn i hjørnet. Det er ett kjent sted nå. Nesten litt trygt. Jeg har jo vært her så mange ganger før. Så jeg blir stående. Og jeg orker ikke snu meg. For jeg vet hva som venter meg. Og jeg klarer det ikke. Jeg vil bare stå her nå. For en liten stund. Mot veggen. Med ryggen til alt. Bare veggen og meg.

Veggen og meg.

 

 

This entry was posted in Generelt. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>