Beklager at det er så lenge siden jeg har har skrevet noe på “bloggen”. Det har vært en hektisk tid. Og det er ikke så enkelt å ha krefter til å skrive når man har M.E , ironisk nok. Jeg orker egentlig ikke ha en blogg,jeg er for sliten til å skrive om kronisk utmattelsessyndrom. Det må man jo le litt av. Nei,le en hel del!
Men jeg kjenner at det er nødvendig , og at det hjelper, derfor gjør jeg det allikevel.
Siden sist har det skjedd litt. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne og i frykt for at innlegget kunne komme til å bli altfor langt og at dere som leser (om det i det hele tatt er noen) ikke skal døse av , så skriver jeg det hele bare i korte trekk.
Siden sist har jeg (blant annet) :
-Begynt på behandlingssenteret på Nordås.
-Ikke følt at det har noen virkning overhodet (skriver mer om det en annen dag) , men har fremdeles håpet og troen i god behold.
-Vært innlagt over lenger tid
-Levert skoleoppgaver
-Mistet all styrke og funskjon i beina
-Meldt meg på Bergen halvmarathon (27april)
-Fått igjen styrke og funksjon i beina etterhvert
-Tatt spinalpunksjon
-Tatt eksamen
-Fått spinalhodepine
-Vært en tur på sør/østlandet
-Mistet alle reflekser i beina
-Ledd
-Grått
-Fått nåler stukket i meg over alt
-Hatt en syk hund
-Kjent på det årlige førjulsstresset
-Hatt 40 i feber
-Feiret jul
-Hørt på lyden av musklene mine i beina gjennom nåler (ikke spør!)
-Strukket ut en hånd
-Blitt bært på do
-Gått på Fløyen
-Kjent godt på depresjonen
-Kost meg med gode venner
-Feiret nyttår (innlegget blir lagt ut tilbake i tid)
-Blitt sveket
-Hatt uendelig med angstanfall
-Prøvd å hjelpe andre
-Meldt meg opp til ett nytt semester på UiB
-Vært veldig lei meg
-Vært aktiv
-Sovet
Det har ikke skjedd så mye nytt med andre ord! 