Noen små råd til deg som har M.E.

 

Har skrevet noen få og enkle råd til deg som har M.E når det gjelder å forholde seg til dine pårørende. Dette er ett ganske vanskelig og omfattende emne,så jeg skal komme mer innpå det senere. De pårørende er de mest verdifulle vi har. De er uvurdelige og hinsides betydningsfulle. De er ofte vår motor og vårt drivstoff. Jeg kunne skrevet side opp og side ned om hvor viktig de er og alt vi bør og skulle gjort for å ta vare på dem og for å lette den byrden vi påfører dem. Det skal jeg ikke gjøre i dag. Jeg begynner bare med noen få og grunnleggende råd som jeg føler det er viktig å huske på.

Here we go:

* Vær så åpen som mulig om hvordan du har det. Alle har ikke god nok informasjon om verken deg eller hva ME er. Spesielt om du ikke er en pårørende som bor sammen med en som har ME. Det folk ikke vet kan være vanskelig for dem å forstå. Du har INGENTING å skamme deg over,vær åpen og ærlig og si AKKURAT hvordan du faktisk har det.

* Sett grenser. Om du vet at det er lite sannsynlig at du klarer noe, si det med en gang, før du prøver og dermed blir liggende utslått etterpå. Det vil få en pårørende til å bli lei seg og til å få skyldfølelse.

* Si til den pårørende at du er glad i ham/henne, la de pårørende rundt deg få vite hvor stor pris du setter på dem og hvor takknemlig du er for alt de gjør for deg. Sørg for at de alltid vet hvor høyt du verdsetter dem!

* Forsøk å vise de rundt deg at du også ser dem, at du ser at det er vanskelig for dem, at du vet hva du påfører dem og hvordan sykdommen din preger livet deres. Vis forståelse for deres frustrasjon , tristhet eller utmattelse. Gjør det du kan for å hjelpe dem,stille opp for dem og oppmuntre dem!

* Fortell dem hva de kan gjøre, hva de kan hjelpe med og hva du trenger og ønsker. Ikke krev for mye,men vær åpen og ærlig om hva de kan gjøre for deg. Da slipper de å bruke unødvendige krefter.

*Spør dem hva DE trenger og ønsker , og hva DU kan gjøre for at deres dag skal bli lettere og de skal få det bedre. Spør dem hva de tenker og føler, og lytt til deres behov og ønsker. Ta hensyn til dem , vær der for dem.

*Kommuniser , snakk med hverandre,lytt til hverandre,vær der for hverandre.

*Vær tålmodig , om pårørende sier eller gjør noe som du blir såret eller frustrert over,om han/hun ikke viser forståelse , ikke glem at det er umulig for dem å vite akkurat hvordan du har det. De vet ofte ikke bedre , men handler etter beste evne ,vil deg alt godt og gjør så godt de kan. Fortell dem hva du tenker og hvordan du har det,og informer dem om hva som er det beste for deg.

*Gi dem kjærlighet , de trenger også masse omsorg og omtanke!

 

 

This entry was posted in M.E. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>