Så mange muligheter,så lite håp…

Behandling av M.E anno 2009

Det meste under er hentet fra nettet (Wikipedia)

Det finnes ingen definitiv behandling for CFS/ME, og det finnes heller ingen gode bevis for noen av dagens medikamenter har noen innvirkning på forløpet av tilstanden.

Sosial – og helsedirektoratet formidler gjennom Kunnskapssenteret for helsetjenestenhelsebiblioteket.no en betydelig undersøkelse hvis formål er å vurdere kunnskapen om effekten av behandlingsmuligheter ved kronisk utmattelsessyndrom. Hovedtrekkene refereres her:

Forsiktig egentrening, eventuelt i samarbeid med fysioterapi eller i tilpassede grupper er rimelig godt dokumentert. Det skal også sies at enkelte studier påpeker at trening kan virke mot sin hensikt, og at hvile er en mer riktig behandling. I en nylig publisert høring fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten [1] påpekes at disse undersøkelsene er gjennomført på en slik måte at resultatene må tillegges noe mindre vekt.

Behandling av kronisk utmattelsessyndrom hos voksne hentet fra Clinical evidence::

Nyttige tiltak

Kognitiv atferdsterapi Kognitiv atferdsterapi bedrer livskvalitet og fysisk fungering sammenlignet med standard medisinsk behandling eller avslapningsterapi, viser en systematisk oversikt. Også kognitiv atferdsterapi administrert av terapeuter uten erfaring med behandling av kronisk utmattelsessyndrom kan være effektivt sammenlignet med veiledede støttegrupper eller ingen tiltak, ifølge et randomisert forsøk. Kognitiv atferdsterapi til ungdommer er vist å reduserte alvorlighet av utmattelse og funksjonsnedsettelse, og bedre skoleoppmøte, sammenlignet med ingen behandling.

Gradert aerob trening Et gradert, aerobt treningsprogram bedret mål av utmattethet og fysisk fungering sammenlignet med tøying og avslappingstrening eller generell rådgivning, viser en systematisk oversikt med tre studier. Andelen pasienter med selvrapportert bedring økte i et påfølgende, randomisert forsøk sammenlignet med medikamentell behandling. Det viste at en undervisningspakke for å oppmuntre til gradert trening bedret mål av fysisk fungering, utmattethet, stemningsleie og søvn etter et år sammenlignet med kun skriftlig informasjon.

Uviss effekt

Antidepressiver Det er utilstrekkelig dokumentasjon om effektene av antidepressiver som behandling for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom.

Kortikostereoider Det er utilstrekkelig dokumentasjon også for effektene av kortikosteroidebehandling for kronisk utmattelsessyndrom.

Kosttilskudd Det er ingen forskjell mellom placebo og et et kosttilskudd med multivitaminer, mineraler og coenzymer, i følge et lite, randomisert forsøk etter ti uker.

Kusymreolje (primula vulgaris) om kvelden Det er heller ingen forskjell mellom placebo og kusymreolje om kvelden etter tre måneders inntak, i følge et lite, randomisert forsøk.

Homeopati Utilstrekkelig dokumentasjon er tilgjengelig for effektene av homeopati sammenlignet med placebo.

Magnesium (intramuskulært) En liten studie fant at intramuskulære kalsiuminjeksjoner bedret symptomer ved 6 uker bedret symptomer sammenlignet med placebo. Studien er imidlertid for liten til å trekke noen konklusjoner fra.

Nikotinamid adenindinukleotid (oralt) Utilstrekkelig dokumentasjon er tilgjengelig om effektene av oralt administrert nikotinamid adeninnukleotid.

Utstrakt hvile Ingen randomiserte forsøk er tilgjengelig med effekter av utstrakt hvile (sept. 2005). Indirekte dokumentasjon fra observasjoner av friske, frivillige og pasienter i bedring etter virussykdom tyder imidlertid på at utstrakt hvile kan forlenge eller forverre tretthet og symptomer.

Sannsynligvis ikke nyttig

Galantamin Det er ingen forskjelli bedring av symptomer etter 16 uker ved bruk av Galantamin sammenlignet med placebo, i følge ett stort, randomisert forsøk.

Sannsynligvis ikke nyttig eller skadelig

Immunterapi Ulike former for immunterapi har vært forsøkt. Små, randomiserte forsøk gir begrenset dokumentasjon for at immunglobulin G i beskjeden grad kan bedre fysisk fungering og utmattelse etter 3 – 6 måneder sammenlignet med placebo – men dette er assosiert med betydelige bivirkninger. Effektene av interferon alfa eller avivlovir sammenlignet med placebo gis det ikke tilstrekkelig dokumentasjon for. Ett forsøk har vist at staphylococcus toxoid bedret symptomer etter 6 måneder sammenlignet med placebo, på tross av assosiasjonen med lokalreaksjon som kan forårsake anafylakse.

 

Jupp. Det er godt forskningen er kommet bittelitt lenger i dag,dog ikke i nærheten av langt nok. Fremdeles er det få til ingen konkrete behandlingstilbud som faktisk har dokumentert effekt hos M.E pasienter. Men de jobber med saken. Og ting skjer.

Vi venter i spenning :)

 

This entry was posted in M.E. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>