I`m back!
Det er en merkelig greie, jo lenger jeg er vekke fra skrivingen jo vanskeligere blir det å begynne på`an igjen. Det er litt sånn som med trening. Dørstokk-milen blir bare lenger og lenger for hver måned som går, og plutselig blir det en svær og uoppnåelig greie. Jeg har det sånn med trening også forsåvidt. Vært vekke fra det lenge nok kan man si. Men den dørstokk-milen er faktisk litt lettere å starte på. Jeg legger ikke noe press på det.
Skrivingen derimot.
Det er altfor lenge siden jeg har skrevet noe, og det kjennes ut som om alt hoper seg opp i den kreative delen av hjernen min , det blir for avansert og komplekst. Jeg begynner å tenke at jeg må returnere til skriblerienes verden med ett brak, den ultimate retur. Ikke minst må jeg ha noe veldig smart og viktig å si, en strålende og perfekt entre til en ny begynnelse. Og da blir det for mye press, og jeg backer ut.
Sånn har det vært lenge.
Jeg vet ikke om jeg har noe fornuftig å dele. Jeg vet ikke om jeg har noe klokt å si.
Men en ting vet jeg, skrive må jeg gjøre uansett!
For jeg blir helt rar uten. Litt sånn ko-ko.
Det fylles opp i hodet. Så til randen at det renner over.
Og nå er begeret fult. Og det har rent over en stund. Blitt en fin dam rundt som har lagt seg på det metaforiske bordet under koppen og trukket inn i treverket.
Ihvertfall.
Så her er jeg, wazzup lizzom?
I`m back, og skal prøve å komme på “right track”.
Mye har skjedd siden sist jeg skrev, kulere har jeg også blitt som dere helt tydelig skjønner.
Skal oppdatere dere på mye av det andre etterhvert.
Nå har jeg tatt det første steget og befinner meg på andre siden av dørstokken i det minste, og det kjennes godt.
Vi snakkes 
Hilde.