Happy crappy valentines day folkens!
Jeg blir like kvalm av denne dagen hvert eneste år, 14 feb 2017 er absolutt intet unntak.
Slapp av, det er ikke fordi jeg er en singel, bitter og misunnelig tverr kjerring, neida. Jeg synes faktisk ganske godt om mange typer romantikk og anser meg selv for å ha evnen til å være nokså motbydelig romantisk av meg til tider. Romantikk er en fin ting og hverdags-romantikk er det aller beste.
Jeg er heller ikke singel, jeg er så definitivt ikke bitter, jeg er hverken misunnelig eller tverr, men en kjerring er jeg jo strengt tatt, så den får gå.
Men jeg synes det er en frastøtende og utrolig provoserende tradisjon, at vi en dag i året skal tvinges til å vise kjærlighet, for ikke å snakke om å samtidig gni det inn i de stakkars single og ensomme menneskene rundt oss mens vi først er i gang.
Hvorfor skal det kommersielle samfunnet påtvinge oss å gi roser til den vi er glad i på akkurat denne dagen i året? Og hvorfor skal folk skamme seg om de ikke gjør det? Eller enda verre, om de ønsker å gi men blir påminnet hvor enn de snur og vender seg i flere uker på forhånd at de ikke har noen å gi til? Eller at de ikke kommer til å få?
Det er ikke vår tradisjon engang. Det har INGENTING med Norge å gjøre what so ever.
Derimot har opprinnelsen til valentinesday flere gode varianter.
Noen mener at ett mulig opphav er en overlevering av de romerske Lupercalia-festlighetene. Tidligere var dagen en festdag for to martyrer med navn Valentinus. Martyrer folkens, det er jo kjærlighet.
Andre påstår at det i sener tid, fra høymiddelalderen, er blitt lagt til romantiske konnotasjoner og forskjellige beretninger om enda flere martyrer ved navnet Valentin. Den mest kjente legenden gjelder en biskop som skal ha virket under den romerske keiser Claudius II Gothicus, ca. 270 e.Kr. Den sier at Valentin ble fengslet fordi han viet soldater og ikke avsverget seg kristendommen, slik Claudius forlangte. Før han ble henrettet, skal Valentin så ha skrevet et avskjedsbrev til sin kjære Julia og undertegnet med «… fra din Valentin».
Den desidert beste forklaring synes jeg uten tvil er at i flere engelsktalende kulturer og i Frankrike oppstod feiringsskikken på slutten av 1500-tallet, og har antagelig opphav i folkelig tro på at fuglene begynte å pare seg på denne dagen.
Skal jeg isåfall få blomster og hjerteformet sjokolade av kjæresten min fordi en biskop ikke
avsverget seg til kristendommen og ble henrettet, eller fordi fugler antagelig begynte å pare seg på denne datoen?
Næææh, er ikke særlig romantisk det i mine øyne.
Det verste av alt synes jeg allikevel er den kommersielle delen av dagen. Om ikke overfloden av påtvunget klisserier gjør meg kvalm nok fra før av så er de svimlende summene som blir brukt rundt valentines day til å tømme seg fullstendig av. Kudos til den norske handelsstanden som har klart å stjele til seg enda en utenlandsk tradisjon til Norge, denne gang for å kunne håve inn penger på stakkars hodeløse menn som svirrer rundt i desperasjon og angst for bråk i heimen.
I Norge ble det i 2015 omsatt valentinsdagsprodukter for anslagsvis 255 millioner kroner.
TOHUNDREDEOGFEMTIFEM MILLIONER KRONER!
Til usikre kvinnemennesker som trenger bekreftelse og av menn med dårlig samvittighet.
Det er hårreisende!
Men selvfølgelig ikke like hårreisende som forbruket rundt 14 februar i landet ledet av presidenten med den mest hårreisende frisyren i verdenshistorien. I USA ble det i 2015 solgt valentinsprodukter for anslagsvis 18,9 milliarder dollar (ca. 144 mrd. kr).
Jeg klarer ikke skrive det i caps lock engang det gjør meg så svimmel og dårlig.
Hvor skal dette ende? Hva søren er det som feiler folk?
Det er 365 dager i året. Det er 365 dager du har frihet og mulighet til å uttrykke din kjærlighet på. Det er 365 dager – 8760 timer – 525600 minutter og 31536000 sekunder hvor du som ett eget selvstendig individ kan velge av fullstendig fri vilje å vise noen du er glad i at du er nettopp det.
Trenger du virkelig denne ene dagen i året hvor en del av samfunnet vårt, med motivet om å KUN tjene mest mulig penger, skal fortelle deg at akkurat i dag SKAL du vise din kjærlighet i form av noe som koster penger, og som den du er glad i mest sannsynlig ikke trenger ei heller vil sette noe særlig høy verdi på ettersom hun/han mest sannsynlig er oppegående nok til å skjønne at dette ikke omhandler ett hjertelig ønske eller ett kjærlig behov for å vise omtanke, men press, press, press og total #fail om dagen skulle gå forbi i kjølig stillhet.
Det blir for dumt.
Vi har en verden som på mange steder raser fullstendig sammen, det finnes så uendelig altfor mange mennesker som trenger vår hjelp, vi har ikke råd til å kaste vekk milliarder av penger på renspikket tull.
Ta dere sammen.
Bruk resten av året på romantiske handlinger til de du er glad i og mennesker rundt deg , gode ord, nærhet, omsorg og endeløse mengder kjærlighet trenger ikke koste en formue. Det kan til og med være helt og holdent gratis.
Nei, nå skriver du en romantisk strofe på en post-it lapp i dag 14. februar, henger den godt synlig på kjøleskapet og så donerer du en kledelig, kjærlig og fin sum til ett godt formål.
DET burde være en fast tradisjon, og DET er kjærlighet.
Hilde.