Ser du meg?
Her jeg sitter.
Ser du meg?
Der du haster forbi meg i tynne sandaler med solbrune bein og nylakkede perfekte små velstelte tær. Der du så lett spaserer nesten litt flytende og svevende fobi mens sommerkjolen danser rundt de bare beina dine. Der du i ett jevnt og hurtig tempo er på vei fra en god prat i sosialt lag i parken, litt små-brisen og lattermild , med flagrende lyst, krøllete hår og to tonn produkter sprayet gjennom lokkene. Med solbriller så dyre at du måtte ta det på kredittkortet og den rødeste lip-glossen som glinser i solskinnet.
Ser du meg?
Der du løper forbi med de reneste, glatteste støvler under den største mest glorete paraply, tramper over brosteinene mens regnet hopper og danser rundt beina dine. Der du skynder deg avgårde mot nye muligheter og nye planer, med den pressede dressen brettet i støvlene og stresskofferten godt og trygt under armen, mens du prater høylytt inn i tilsynelatende løse luften, om møter, penge transaksjoner, aksjer og andre ting som for deg betyr mer enn det meste annet du kan forestille deg.
Ser du meg?
Der du kommer gående forbi i din lange vinterkåpe knyttet godt rundt deg i livet, foret skinnstøvler med knytting og kraftige såler, ett altfor stort skjerf, enda større lue og hansker i semsket skinn og pels rundt kanten. Der du går bortover med altfor mange handleposer i hendene og en eske med ferske påsmurte snitter under armen, mens du utålmodig venter på at trafikklyset skal skifte fra rød mann til grønn mann, så du hastig kan løpe over fotgjengerfeltet og inn på neste varme varehus, der du kan trekke kortet enda utallige ganger til den svarte stripen snart er så slitt at du må ringe banken å bestille nytt.
Ser du meg?
Der dere løper forbi i tunge flotte bunader, med ubehagelige og dyre bunad-sko på beina, softis rundt leppene og fletter i håret. Der dere løper mot festplassen og det store toget av mennesker i ett mylder av stivpyntede familier, norske flagg og småbarn med klissete gammel is på hendene og sløyfer i håret. Der dere ler etter to glass for mye på champagne frokosten, med altfor fulle mager under det svin dyre bunads-beltet med sølvknapper på rad og rekke, mens dere diskuterer fotballkampen fra kvelden før og festen som dere skal på etter paraden er ferdig.
Ser du meg?
Der du rolig trasker i dine løs-knytte Converse sko langs bryggekanten en varm sommerdag, mens det synges og spilles for full hals fra scenen noen meter borte og du nynner med mens du tar en slurk av den iskalde ølen du bærer i hånden og ler gledelig mot kameraten din som kommer mot. Der du blir stående rett bortenfor meg mens du små-danser litt kleint med allikevel kult til musikken som strømmer ut fra festivalteltet, mens du heller i deg de siste dråpene av den dyre sørlandspilsen før du kaster boksen i søppelspannet og trasker rolig videre til nye festligheter og en lang festivalsommer.
Ser du meg?
Der du sitter ved cafe-bordet og nipper på en kopp dobbel moccha frappe latte med soyamelk og ekstra kaffe uten skum med sjokoladestrøssel, tettpakket under to tepper og en gigantisk varmelampe rettet direkte kun mot deg. Der du sitter å klager din nød til en venn om de minste og mest ubetydelige problemer, som hvem som kom med en ekstra knapp åpen i skjorte på ledermøtet tidligere på dagen, at hushjelpen ikke vasker under randen i toalettskålen og at politikerne ikke vil gi deg ett enda større skattelette.
Ser du meg?
Der jeg går alene langs de høye murbygningene i sentrum en sen, kald og mørk kveld. På jakt etter trygge omgivelser og ett tett tak over hodet. Der jeg går helt alene, med alle eiendeler jeg har i en sliten og skitten sekk på ryggen, med utgåtte sko og en altfor tynn jakke kneppet godt igjen. Ser du meg der jeg desperat ønsker å møte blikket ditt for å fortelle min historie, for å gi deg ett innblikk i hvem jeg er og hvor jeg kommer fra, hva jeg har gjennomgått, hvilke ressurser jeg har og hva jeg drømmer om. Ser du meg der jeg helt alene i verden drar frem en fillete sovepose og setter meg til for natten under en av byens mest trafikkerte broer, i håp om å få noen timer hvile, noen minutter med fred fra livet, noen sekunder med sjelero.
Ser du meg?
Se meg.
Hilde.