Plutselig ensomhet
Endelig betenksomhet
Det tomme fyller min sjel
Jeg føler meg aldri hel
Kontraster i følelser
Glemt er hverdagens prøvelser
Tårer renner
Men det er ei sorg jeg kjenner
Denne ubeskrivelige tanke
Om alltid å alene vanke
Varm som solens stråler
Kaldt, kaldere enn hva jeg tåler
Evig som sjelens skjønnhet
Sort som min egen tomhet
Men likevel uten ord,
For det er i sjelen den bor.
Kan kun tenkes, føles og elskes
I det ene minutt
Før følelsen tar slutt.
…