Ensomhetens hovedstad.

En svak eim av svettelukt streifer forbi meg idet sistemann presser seg inn døren og stiller seg altfor nært meg enn det som er tolererbart i følge min ganske så storsinnet intim-sone. Trikkedøren går igjen og vi beveger oss mot neste stopp i ett stadig rykk og napp. Nr.13 til Bekkestua er fylt til randen av mennesker, vi står som sild i tønne og det er knapt nok mulig å bevege selv en tanke.

b9b56989-ebc7-4286-8152-e569c327f79c“I Oslo var det 327 427 husholdninger per 1.1.2015. Den vanligste husholdningstypen besto av én person. Omtrent 48 prosent, dvs. 156 035 av husholdningene i Oslo, var aleneboende. Par uten hjemmeboende barn utgjorde 64 682 husholdninger, mens 56 202 husholdninger besto av par med barn og 13 845 av husholdningene besto av en forelder med barn.” (https://www.oslo.kommune.no/politikk-og-administrasjon/statistikk/befolkning/)

Trikken stopper på Birkelunden, og jeg må beklagelig presse meg forbi en småbarnsmor med en skrikende toåring i armene og en eldre dame med fire bæreposer plassert på rullatoren. Jeg forlater trikken sammen med sikkert 20 andre mennesker og vi går som en saueflokk mot nærmeste fotgjengerfelt. Det er rødt lys og vi blir stående i en klynge. Jenta ved siden av meg trykker febrilsk på mobilen mens hun nynner til noe hun tydeligvis hører på gjennom de enorme rosa øretelefonene. Hun blåser en stor tyggisboble og det blir grønt lys. Saueflokken beveger seg i brekende takt mot det overfylte fortauet på den andre siden.

“I føle Statistisk sentralbyrå i en undersøkelse gjort i 2009 svarer 21,2 prosent av 15 048 spurte at de kjenner seg ensomme til tider. Størst prosentandel ligger hos eldre , fra 70 år og oppover, men aldersgruppen mellom 18 og 29 år ligger rett etter. Forsker ved Statistisk sentralbyrå sier at selv om denne undersøkelsen er gjort for mange år siden, har prosentandelen ensomme holdt seg stabilt, men økt noe.” (Statistisk sentralbyrå).

Det ligger en kaffebar på hvert eneste hjørne og jeg går inn på den første jeg kommer til. Det er stappfullt av mennesker og hver eneste stol i lokalet er tilsynelatende besatt. Det klirrer i skjeer som røres i tekopper og det hveser fra flere kaffemaskiner i lokalet. Stemningen er løs og høylytt, folk prater og ler og ferdige bestillinger ropes stadig vekk skarpt og kjapt fra den andre siden av disken. Det er kø og vi blir stående som små kaffetørste soldater på rad og rekke. Jeg kan ikke strekke ut en arm uten å komme borti ett menneske på alle kanter, og jeg blir stadig dultet borti av lattermilde mennesker som er på vei inn eller ut av kaffejungelen.

“Mennesker som er utenfor yrkeslivet, er mer ensomme enn de som er yrkesaktive. Vi d9370228-8346-49d4-85e1-7ad53fe22fc7finner også en svak sammenheng mellom inntekt og følelse av ensomhet, slik at personer med lavere inntekt er noe mer ensomme enn dem med høyere inntekter. Funnet synes å bekrefte urettferdighetens prinsipp i livet, eller det som er kalt Matteus-effekten: «Den som har mye, skal få mer». (Matteusevangeliet kap. 25, vers 29). Fordeler i livet har en tendens til å falle sammen, det samme gjelder ulemper og uhell. Dette gjelder ikke bare ytre levekår, men livsopplevelse, følelse av sosial tilhørighet og trivsel – og ensomhet. ” (https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/hvem-er-de-ensomme).

Nedover Løkka er det ett myldrende liv denne lørdags formiddagen. Fortauet er knapt nok mulig å bevege seg på grunnet alle bordene og stolene fra de uendelige kafeene og spisestedene nedover mot sentrum. Det sitter venninne-gjenger og sladrer og baksnakker, barnevogn-mafiaer som ammer mens de ivrig diskuterer bleiemerker og brystvortekremer, samt kompis gjenger som planlegger kveldens store erobringer og skåler i snart tomme ølglass med sigarettsneipen i munnviken. Så har du selvfølgelig de utallige ny-forelskede parene som sitter på samme side av bordet, vendt ut mot gaten og trikkesporene, mens de holder hverandre godt i hendene, hun lener hodet sitt mot skulderen hans og de viser hele verden at de er så forelsket at de kan sitte sånn å bare se livet gå forbi mens de er stille med hverandre i sin sukkerspinn-boble. Det er både søtt og surt å se på.

“Høie mener andelen ensomme nordmenn nå er så stor at ensomhet er blitt Norges «usynlige» folkehelseproblem, skriver VG. – Å være ensom er like helseskadelig som å røyke. Ensomhet er en viktig årsak til tapt livskvalitet og for tidlig død. Vi er nødt til å ta dette på alvor, sier helseministeren. Nyere forskning fra SSB og Nova peker på at mangel på vennskap først og fremst rammer dem som trenger det mest. Dette gjelder personer med dårlig helse, lav utdanning, ingen jobb og lite nettverk, skriver avisen.” (Ntb 02.04.2015)

I bunnen av Løkka går jeg over Akerselva og gjennom Brugata. Jeg elsker denne gaten. Her er det ett mangfold av mennesker og kulturer plassert på en og samme strekning, som ikke ligner, i mine øyne, noe annet man ser andre steder i byen. Det er mennesker i alle aldre, fra alle typer av samfunnet, fra utrolig mange kulturer og trossamfunn, og de går rundt hverandre, forbi hverandre, foran hverandre, bak hverandre og borti hverandre i ett kaos av forskjelligheter og ulikheter. Og det er herlig å se på. Denne lørdagen er intet unntak. Jeg må presse meg forbi en familie som står i en opphetet samtale på ett språk jeg ikke forstår, forbi en vennegjeng som klemmer og håndhilser i slitte og skitne klær mens de strever med å holde seg oppreist på beina. De er glade og lettet over å se hverandre igjen, og jeg blir glad av å se deres gjensynsglede.

“Ensomhet er å oppleve et savn av ønsket kontakt med andre. Den som er ensom, har mindre kontakt med andre eller dårligere innhold i kontakten enn han eller hun ønsker (Peplau og Perlman 1982). Det er altså av betydning hvilke ønsker man har, ikke bare den faktiske kontakten.”

Jeg går over det kaotiske Stortorvet mens jeg drikker opp det siste som er igjen av den nå kalde kaffegruten i bunnen av pappkoppen. To eldre damer står og diskuterer været med blomsterhandleren som helst bare vil haste videre til neste kunde, og en gjeng ungdommer demonstrerer knebøy og utfall med iver og latter i ett forsøk på å selge trenings-medlemskap fra en stand ved trikkestoppet. Jeg beveger meg i en saktegående kø oppover mot Karl Johan, gjennom den folksomme gågaten og mot spikersuppa. En demonstrasjon er godt igang foran Stortinget og folk står i en klynge og roper engasjert og håpefullt. Jeg passerer unge par, voksne par og eldre par som sitter på benkene foran de langstrakte tulipanene som er spredd over bedene i spikersuppa, og går over veien og nedover mot Aker Brygge.

“Å være ensom er ikke det samme som å være alene eller isolert, bo alene, ha få venner eller ha liten sosial omgang. Ensomhet og «alenehet» er to ulike forhold. Man kan være einstøing, bo avsides eller se folk sjelden, og være aldeles fornøyd med tilværelsen. Man kan ha mange venner – ha stor vennekrets og høy aktivitet på Facebook – og likevel oppleve ensomhet.”(Meeuwesen, L. mfl. 2001, Halvorsen, K. 2005).

Vel fremme på Aker Brygge finner jeg en ledig meter langs bryggekanten og setter meg ned. Solen steker, det er varmt og godt. Lukten av sjø og mat fra en av restaurantene bak meg trekker inn og jeg blir sittende å se utover mot Oslofjorden. Det kommer og går folk rundt meg, noen setter seg ned for å fullfører det siste av smoothien før de haster avgårde igjen, andre blir sittende over lengre tid og diskutere gårsdagens hendelser eller morgendagens forhåpninger. Jeg kjenner på følelsen av å sitte midt i en folkemengde, kjenne mylderet av mennesker, lukter, lyder, prat, latter og trekkspill musikk fra en gatemusikant bortenfor. Samtidig kjenner jeg på følelsen av å være helt alene. Det er ingen her jeg kan henvende meg til uten å bli ansett som en desperat “galning”, det er ingen her jeg kjenner, det er ingen her som legger merke til min tilstedeværelse. Ingen her i byen. For veldig mange andre, ingen her i livet generelt. Jeg kjenner på følelsen av å være fullstendig omringet av mennesker, men samtidig være så usigelig alene. Jeg kjenner på følelsen av ensomhet.

“For den enkelte er ensomhet et viktig tegn på manglende trivsel i livet – en dårlig livskvalitet.”

Vi er mange nok, se deg rundt, gi tid og omtanke, ta vare på hverandre og la oss få slutt på ensomhet.

Hilde.

This entry was posted in Generelt. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>