Snipp snapp snute…

…så var dette by-eventyret midlertidig ute.

 

Det begynte så vakkert som de fleste romantiske eventyr,

med en drøm om kjærlighet, følelser i flammer og vill fyr.

Jeg forlot hele det trygge livet mitt i nordens paradis,

satset absolutt alt på en drøm og romantikk for hver en pris.

 

Ferden gikk over fjellet mot landets hovedstad,

forhåpninger og ønsker så store stod på rekke og rad.

Det skulle bli så fantastisk, det hele var så rett,

jeg hadde jo drømmen tross alt direkte inn i øynene sett.

 

Jeg så meg ei tilbake, nå var fremtiden så klar,

de høyeste forventninger om lykken den innebar.

Endelig så var det min tur til å plante nye røtter

Med kjærligheten som ventet og en ny by for mine føtter.

 

Ett år er gått , ja faktisk akkurat på dagen nå i dag,

da blir det ekstra trist å kjenne på ett sårbart nederlag.

For årsdagen for lykkedrømmen er dagen for farvel

det ble ikke som eventyret skulle bli allikevel.

 

Jeg forlater hovedstaden som jeg ble helt forelsket i,

og må innse at min tid der for en stund er blitt forbi.

Det har vært ett år med erfaringer og mye viktig lærdom,

ett år jeg aldri ville vært foruten, men nå er jeg gått helt tom.

 

Jeg angrer ikke på at jeg den gangen satset alt,

kjærligheten var i Oslo og jeg hadde med hele hjertet falt.

Hva så om hovedstaden bringer Bergensere i misfornøyde stønn,

Det spilte ingen rolle, jeg så bare byens drøm.

 

Kjære Oslo, kjære hovedstad, takk for året som har gått,

takk for at solen alltid skinte selv om jeg har ledd eller grått.

Byen med det rare i, hvor alt er mulig å oppdrives,

men som dessverre også måtte vitne til en bergenser sakte nedrives.

 

Jeg kommer til å savne deg, friheten, mulighetene og alt du har å by på,

solen, lukten, trikken, lydene og parkene som overalt lå.

Men mest av alt kommer jeg til å savne hvorfor jeg til deg kom,

jeg kom for å etterlengtet fylle opp mitt hjerterom.

 

Men Oslo du har gjort det bra og vist at du er flott,

du har så ubeskrivelig mye mer en Karl Johan og kongens slott.

Det er ikke din feil at en bergenser vender hjem så ufrivillig, trist og sleten,

Jeg flyttet til Oslo for kjærligheten, men må forlate byen med ensomheten.

 

Men drømmen, håpet og troen vil alltid forbli,

nå er bare starten på en litt ny og annerledes tid.

Når elven blir for bred må vi sammen bygge bro,

på kjærligheten og lykken har jeg fremdeles like stor tro!

 

Og Oslo, vi sees helt klart igjen.

Hilde.

This entry was posted in Generelt. Bookmark the permalink.

3 Responses to Snipp snapp snute…

  1. Tine says:

    Du er så imponerende god til å beholde troen! Det ordner seg alltid, til slutt. <3

  2. Kristian says:

    Du tenker og du skriver og får alt til å rime,
    og plutselig så er den her, virkelighetens time.

    Det ble ikke helt som planlagt eller som du ville,
    men du låser deg ikke inne, eller tier stille?

    Nei, du tørker dine tårer og starter dagen med et smil,
    jobber hardt og effektivt og tømmer raskt din flyttebil!

    For pågansmot og viljestyrke det har du masse av,
    så knytt din neve mot tullinger, kjipe følelser og NAV!

    Og husk at Bergen er jo mer en regn, breiflabb og bunadsspenner,
    det er jo her du har oss, dine aller beste venner!

    Framtiden? den ser lys ut, det kan jeg love deg.
    Så tenkt på det når du lufter hunden din, på en opplyst landevei.

    Ja både to og firbeinte er glade for å ha deg her tilbake,
    til tacokveld, litt tantekos og kankje en ostekake?

    Så slå deg ned sofen, se på en serie eller to,
    med en hund i plassert armkroken og en annen som må på do.

    Bergenseren er tilbake, det krever en stor salutt.
    og husk! som Tine skriver, det ordner seg til slutt!

    :)

  3. Mamma says:

    Kjære snille,skjønne datter/jeg tror ikke at du fatter
    hvor utrolig sterk du er/fysisk men mentalt især.
    Livet setter deg på prøve/dytter deg langt ned i støvet
    hver en gang du reiser deg/staker ut en annen vei.

    Det var leit det ikke gikk/et noe slitsomt år du fikk
    visstnok satset du jo alt/nok en gang på trynet falt.
    Det gir både angst og smerte/vondt i kropp men mest i hjertet
    visst du sørger men med “stil”/viser oss et tappert smil.

    Tørker tårer,kaster opp/mens du pakker glass og kopp
    smerten trakker deg jo ned/angsten gir deg ikke fred.
    Nok en gang en sorg du fikk/forholdet som ikke gikk
    men ditt hode raskt du hever/kropp og sjel fremdeles lever.

    Selv om Oslo ok var/Bergen har noe de ikke har
    alle dine kjente og kjære/sorgen med deg vi vil bære.
    ALLE er så glad i deg/vi skal gå denne veien med deg
    hvilket valg du nå vil ta/støtte og kjærlighet skal du ha.

    Av hele mitt hjerte ønsker jeg deg/lykke og fred på livets vei
    du er mild og snill og usigeig go’/håper livet smiler til deg no.
    Opp med hodet,dette går bra/selv om det kanskje noe tid vil ta
    nå er du sliten og trist og lei/men husk vi er usigelig glad i deg.

    La håpet bli sterkt og tanken fin/så er nok en lykkelig fremtid din
    du har hatt nok,det holder nå/nå MÅ du snart ren lykke få.
    Jeg ønsker deg så inderlig vel/det aller beste fra morgen til kveld
    jeg VET det kommer ,jeg håper og tror/fordi jeg er din mamma,din mor.

    Lykke til, barnet mitt.

    Mamma

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>