Forstå meg rett.

-Jeg er ikke lat, det koster meg bare så uendelig mye å gjøre selv de aller minste ting.

-Jeg er ikke treg, kroppen blir bare stresset i selv det roligste tempo, og jeg prøver å ikke over-opphete maskineriet.

-Jeg er ikke stille fordi jeg er sur, sint eller lei meg. Jeg er stille fordi jeg prøver å prosessere det du nettopp sa, og å formulere riktig det jeg ønsker å si tilbake.

-Jeg er ikke fraværende i samtalen fordi jeg ikke bryr meg, det er bare vanskelig å henge med noen ganger når hodet er slitent og det er mye informasjon som skal inntas.

-Jeg misliker ikke å be om hjelp fordi jeg er for stolt eller for selvstendig. Det er vanskelig og vondt å be om hjelp fordi jeg føler at jeg har behov for å gjøre det hele tiden. Sykdommen gjør meg avhengig av hjelp, og jeg prioriterer hva jeg er tvunget til å be om.

-Jeg missholder ikke avtaler eller løfter fordi jeg er egoistisk, hensynsløs eller likegyldig. Det er umulig for meg å vite hvordan formen min er fra dag til dag, noen ganger gjør jeg feil i beregningen, og kroppen tillater meg ikke å opprettholde det som var planlagt og ønsket.

-Jeg gjør meg ikke/fremstiller meg selv som bedre enn det jeg er, eller friskere enn sannheten for å lyge, lure eller heve meg selv. Jeg spiller ikke eller later som jeg er en annen. Jeg glemmer bare at jeg er syk litt for ofte, og blir bare meg selv. Den jeg er når jeg er frisk. Den jeg var. Den jeg vil at du skal se og bli kjent med. For det er den jeg egentlig er. Og det kjennes veldig godt.

-Jeg utsetter ikke fordi jeg er usikker eller ønsker å forskyve noe, jeg utsetter fordi sykdommen min tvinger meg til det, fordi jeg prøver å ikke kjøre over meg selv, og fordi ting går tregere enn jeg forventer og ønsker.

-Jeg avslutter ikke en samtale fordi jeg er lei, uenig, sur eller ikke gidder mer. Jeg avslutter en samtale brått om jeg er nødt, enten fordi jeg må kaste opp, fordi hodet mitt kjennes ut som om det skal eksplodere, eller fordi jeg er så dårlig at jeg ikke makter verken å si noe eller høre etter.

-Jeg lar ikke være å svare på meldinger, ta telefonen når du ringer eller ringe deg først,  fordi jeg ikke liker deg eller unngår deg. Det er fordi jeg sover. Eller fordi jeg ikke har krefter til det.

-Jeg gjør så godt jeg kan. På alle områder. ALLTID!

Hilde.

This entry was posted in Generelt. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>